mandag 26. november 2007

Savnet

Dette høres skikkelig teit ut, men jeg savner onsdagsritualet med Brothers & Sisters på TV2. Hvorfor kan de ikke bare pøse ut episodene i stedet for å spare dem til over jul? Savner særlig Sally Fields, som er perfekt som moren vi alle kjenner igjen (tror jeg, da). Vet serien er tidvis innmari amerikansk, men den har det der lille ekstra som gjør at jeg koser meg. Gemalen foretrekker 24 med dokumentarer og nyheter, men jeg må ha et avbrekk innimellom. (Ganske ofte, for å si det som det er.)

Og Forbrydelsen, som jeg fulgte trofast i våres, her det krøllet seg skikkelig til med nå. Etter i hele forrige sesong ha unngått fristelsen med å se episodene på DRs nettsider før de kom på norsk tv, klarte jeg sist torsdag å klikke meg inn på episode 19 og vet nå mer enn det som godt er. Nå er det jo ingen vits i å se 17 og 18 på NRK. Oj, kom nettopp på at DR viser serien på søndager. Det vil si at Forbrydelsens siste episode ligger klar på nettet. Hm...

Opp og ned og bort og vekk

Nå som stua endelig begynner å bli ferdig, med vakre, glatte vegger, så er det klar for nye prosjekter. Slik som den innebygde skuffeseksjonen på soverommet. I morgen kommer Morten snekker for å sette det hele sammen, hvilket betyr at det gamle opplegget - Ikea-kommoder mm - må vekk. Status for øyeblikket er klær overalt, to kommoder klar til henting (yes, Finns gi bort-tjeneste er fantastisk) og fortsatt litt kaos i stueområdet. Sukk. Når skal dette ende? Trolig er svaret: Så fort listen over arbeidsoppgaver er krysset ut. Fortsatt gjenstår omrokkering av kjøkkenmodulene. Gruer meg virkelig til det: Tenk om det tar evigheter (=mer enn en uke)? Orker ikke å sette i gang før jul. Her skal det bakes og pyntes, ikke snekres og flyttes og byttes og sukkes og stønnes.
Vel, livet leker trass i litt byggerot. Hallo, det er jo faktisk luksusproblemer vi snakker om. Nok klaging! Forrige helg dro to av tre familiemedlemmer (den tredje, største var i Russland) på biltur til Gausdal. Der besøkte vi tjukke slekta, to store og to små, bosatte i verdens mest fantastiske lille lafta hus. Apropos oppussing: Der har et utslitt bygg fått nytt liv og alt er blitt så vakkert at jeg kunne flyttet inn på dagen. Alt er så riktig: Linoljemaling, gammeldagse lysbrytere + alt annet som et besøk hos Molo på Bærums Verk kan føre med seg. Drømmested. Fylt av gjestefrie folk som får deg til å slappe av. Helt og fullstendig. Sukk.

lørdag 24. november 2007

Om aprikoser og andre godbiter

Er nettopp ferdig med memoirene til fransk-egyptisk-amerikanske (puh!) Colette Rossant. Damen bor på Manhattan med sin arkitekt-ektemann, tror de er i 70-årene. Colette er kokk og matskribent i USA, og i de tre små minnebøkene sine forteller hun om oppveksten i Egypt, ungdomstiden i Paris og livet som voksen i New York. Det som gjør bøkene så tilåspiseopp-aktige, er Colettes beskrivelser av mat, både den hun lager selv, spiser på restauranter og duftene på matmarkeder rundt om i verden. Alle tre bøkene inneholder oppskrifter på noen av rettene som nevnes i teksten, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Dersom du kun skal lese én av bøkene, må det bli Apricots on the Nile. Bare navnet er nok til å føre meg inn i drømmeland...

tirsdag 20. november 2007

Snø...rr!

Hva annet enn Love kunne vel min yndige rosa Mummi-kopp hete? I luuuver den.

Etter en uke med syk gutt, er det nå blitt min tur. Juhu. Uten å gå inn på detaljer her, er det utrolig hvor mye lommetørkler og papir man kan få brukt opp i løpet av en forkjølelse. Den danske designeren Louise Campbell fortalte en gang at hun fant inspirasjon til et nytt møbel i en godt brukt, sammenkrøllet neseduk, men det tror jeg hun er alene om. Helt alene.
Vel, det positive (litt) med å ha rennende nese, harkete hals og et alvorlig tilfelle av selvmedlidenhet er egenpleien. Denne gangen har Doktor Meg S. Elv foreskrevet store doser varm sjokolade med en dæsj konjakk. Og jeg følger alltid legens ordre til punkt og prikke, så da blir det ikke noe instant-løsninger eller kakaopulver, men ækt sjokolade (helt riktig, Fairtrade-stemplet) + melk i svigerfars gamle kobberkjele. Og når alt er smeltet og deilig tyktflytende er det på tide med de edle dråpene. (Noen synes sikkert det er bortkastet alkohol, men for å være helt ærlig har jeg aldri forstått poenget med konjakk i ren form. Mye heller en god whisky. Men det var jo et helt annet tema...) Den varme sjokoladen helles så i babyrosa Mummi-kopp fra mamma (en altfor tidlig julegave som gjorde meg veldig, veldig lykkelig) og nytes omgitt av varme tepper og med godt lesestoff for hånden. Eller et hørespill fra Radioteateret - Edith Ranums er passe skumle for en reddhare som meg.

torsdag 15. november 2007

Ikke all sjokolade smaker like godt

Menneskehandel kan virke fjernt, men tenk litt på denne tanken: Hva om kakaobønnene som er brukt til å lage din favorittsjokolade er plukket av vår tids slaver? 12 000 barn er blitt solgt til plantasjer som dyrker kakaobønner i Elfenbenskysten. Tenk på hvilket liv de lever, og ikke lever. Og når tanken er tenkt, så velger du deretter. Fairtrade er stikkordet - se etter merket neste gang du er sjokoladesugen. Les mer om The Chocolate Campaign, og skriv gjerne under på oppropet. Det har jeg.

onsdag 14. november 2007

Verdens beste katt



... heter Siripus og bor sammen med oss. Kjælen, grasiøs, klumsete, leken og tålmodig. "Min hårete søster", sier August.

Min søndag


Røde kinn og kald nese, oransje løv på bakken som knaser under føttene, høstfrisk luft, stille skogssti, viltre hunder med eierne på slep, verdens minste "stor kaffe" + søndagens Dagbladet på Ekeberg Kafé, gode naboer i anorakk og strikkelue, kjæreste med oppvarmet bil, hente verdens beste gutt etter overnattingsbesøk, gode koser, barnetv på Zattoo (hurra for den oppfinnelsen!), Artemis Fowl på sengekanten og varmt bad med gammel Cornwell-krim i hånden.

mandag 5. november 2007

Glatte vegger...

er på gang i stua. Jippi! Har nå levd med malt koreapanel i åtte år, og aldri klart å venne meg til det. Ikke alle andre i familien er like obsessed med denne defekten, men har av en eller annen grunn gått med på å innkalle snekkerhjelp og få glatte, nydelige vegger. Å, som jeg gleder meg!
Med første etasje i kaos har vi trukket ned til kjellerstua. Godt at vi har rykket inn der etter at den i mange år har fungert som hybelleilighet. Nå skal jeg male noen vegger - etter å ha kvistlakket to ganger (personlig rekord i grundighet og tålmodighet) - og vips, så blir den gamle gangen i hybelen til garderobe vegg i vegg med badet. O, lykke.

lørdag 3. november 2007

Ekte supermat

Kort melding om et produkt som fortjener massevis med omtale: Plumpy'nut. Som på en enkel måte gir alvorlig underernærte barn den næringen de trenger, og rett og slett redder små menneskeliv. Inspirasjonen kommer fra vestlige nøttepålegg, men Plumpy er full av proteiner og andre viktige næringsstoffer. Deles blant annet ut av Leger uten grenser i Afrika, og ble utviklet av den franske forskeren André Briend i 1999. Hurra for André og Plumpy!

O, julefryd!



Altfor tidlig ute, jada, jeg vet. Men i de siste dagene har jeg fått akutt julefryd-syndrom, og begynner så smått forberedelsene. Akkurat nå sitter jeg og klipper ut søte navnelapper til å henge på gavene. Oppskriften fant jeg hos Martha Stewart, det er skidenkelt: Skriv ut, brett arket på midten, lim og klipp ut. Perfekt gjøremål en lørdag formiddag (skulle jo egentlig lest til eksamen...). Forresten mange andre flotte ideer hos Stewart - som dette kortet til farsdagen.

Lørdag

Blå himmel utendørs og to hele fridager fremfor oss. Som skal fylles med mange praktiske gjøremål og eksamenlesning for min del og korpsseminar for poden. Men akkurat nå er det fredelig lørdag morgen. P2 på radioen, Helios' deilige base-te på termoskannen og varmt, velduftende vann som fylles i badekaret. Skal stikke nesen utenfor døren for å hente Aftenposten og DN, ellers er de neste timene viet til inneliv og total avslapping.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Og litt surfing: Mer fantastiske papier mache-figur har jeg ikke sett noen gang. Dominique Donois heter hun som har laget skjønnheten på bildet, klikk her for å se flere skapelser. Merker at hjernen planlegger nye nettsøk for å lese meg opp på teknikken, for så å styrte ut og kjøpe inn det nødvendige utstyret. Sluttresultatet kommer nok ikke til å være i samme liga som Dominiques, men dette blir gøy å holde på med!