...er en velbrukt frase i familien - pappas betegnelse på gamle damer som titter nysgjerrig ut av vinduet, halvveis skjult av sine mange potter med røde og rosa begoniaer.
I dag er et kanskje ikke så mange damer av denne typen igjen. Har dessuten følelsen av at orkideen er i ferd med å bli vår tids begonia. Får i hvertfall ikke orkideer til å passe inn hjemme hos meg selv. Har bare vært ett sted der de fungerte, og da fordi det var mange av dem samlet i en gruppe - noen med blomster, noen uten. Var langt mer spennende enn denne evindelige enslige orkideen man ser overalt.
Slår heller et slag for nettopp begoniaen. Det tette, mørkegrønne bladverket er forholdsvis kraftig, en spennende kontrast til de ultrafeminine, små blomstene.
Fant nylig en variant med takkete, hvite kronblader. Vakkert.
Innlegg
