Trädgårdsfredag

På nettsiden til Trädgårdsfredag kan man laste ned en skisse over hagen som forvandles i denne sesongens programmer. Illustrasjon: SVT

Hver fredag de siste ukene har jeg okkupert siestaen foran tv-skjermen og skrudd på SVT for å se Trädgårdsfredag. Det er en klar underdrivelse å si at programmet ikke faller like godt i smak hos alle her i huset, men i mine øyne er dette perfekt underholdning.

Jeg er i familien kjent som hun som i sin tid ønsket å asfaltere gressplenen, og er veldig laid back når et gjelder innsats i hagen. Heller hengekøye enn hekkesaks, for å si det sånn. Altså ikke den typiske kandidaten til å se på et hageprogram. Men det er her Trädgårdfredag er så innmari fint, for det er en slentrende, filosofisk og rolig stemning i programmet, som er vakkert fotografert. Ikke et heseblesende "vihartredagerpåossforåskapeensplitternyhage"-program der gressplenen rulles ut samtidig som hagemøblene redesignes og terrakottapottene får et festlig strøk med maling. Nei, i Trädgårdsfredag har de tid til å la gamle planter få nytt liv, ta en kaffeslaberas i solen og nyte hagelivet. Og i stedet for å ta for seg en ny hage i hvert program, er det en og samme hage som får en "make over" gjennom hele serien. An.Be.Fal.Es.

I'm not the typical garden enthusiast, but I have to recommend the Swedish TV program Trädgårdsfredag, which is such a joy to watch. It's not your standard "lets transform this garden in three days" show, but rather a poetic, slow, philosphical piece filled with beautiful filming and coffee breaks. Definitely something to watch.

Fanfare

En gang i året, sånn på vårparten, spilles det en trompetfanfare i nabolaget. Lurer på hvorfor det spilles, og håper det er et bursdagsbarn som feires med en kjær familietradisjon. Elsker tradisjoner - måske jeg begynner å bli konservativ på mine gamle dager? 38 om noen få måneder.

Once a year, in the spring, a trumpet is played in my neighbourhood. A short tune - manybe someone's birthday is celebrated with an old family tradition?i love traditions - it night be an indication that I'm getting more conservative in my ols ago. Turning 38 in a few months time.

Femtilapp på loppis!

Kan du tenke deg muligheten for å finne en Aalto-stol på det lokale loppemarkedet?Hadde aldri i verden trodd det skulle skje meg, men det gjorde det for to lørdager siden.

Bekkelaget skole har en av byens beste loppemarkeder ( det bør jeg vel strengt tatt ikke avsløre) og sammen med eldstemann svippet jeg bort for en times leting gjennom mye rart på formiddagen.

Jeg har etter hvert blitt flink til å ha en huskeliste oppi hodet over hva jeg skal se etter på loppis. Kurver, glassboller, keramikk, kobberkjeler... Denne gangen sto utebord høyt på listen, så jeg begynte runden ute i skolegården der alle møblene sto. Intet utebord så langt øyet kunne se, men derimot to Artek-stoler. Den ene var ødelagt i finéren, men den andre ble min for en femtilapp. Femti små kronestykker. Deiligdeilig! Får fortsatt stor lykkefølelse når jeg tenker på det. Nå må jeg finne et sted for den - har strengt tatt nok stoler, men kanskje den vil passe i entreen? Eller som en uformell stumtjener på soverommet? Samme hva så er den kommet for å bli - min stol 65 i bjørkefinér.

Wow - can you imagine finding an Alvar Aalto chair 65 at your local flea market? That is exactly what I did a week ago. Still can't believe my luck. 50 Norwegian kroner - which is what you'll pay for a Burger King burger (no menu, just the meat and bread) in Norway - for a beautiful birch veneer chair made by the great Finn. Still feel so happy about it that it's ridiculous!

I'm alive!

Veldig lenge siden - men jeg er her altså. Sprell levende, litt svimmel og ganske trøtt. Kommer sterkere tilbake når batteriene er ladet mer opp. Det tar på å være fembarnsmor med en liten frøken som skal ha mat om natten. (Selv om hun er veldig beskjeden og nøyer seg med én påfyllsrunde mot morgenkvisten.)

I mellomtiden skal jeg bare anbefale en blogg for dere. Ciao Domenica er en favoritt fordi LA-blogger Sunday (fantastisk navn) skiller seg ut fra de andre bloggerne jeg følger ved å være en godt voksen, stilmessig konservativ dame som er mer interessert i bøker og blomster enn interiør. Hun er hundre prosent anglofil, og med forkjærlighet for Bloomsbury og Sissinghurst. Dessuten skriver hun lange innlegg. Liker det. Så laaaaaangt fra Twitter som du kan komme.