Back to school

I går ble seksåringen litt større - plutselig er han skolegutt. Med nyinnkjøpt sekk på ryggen  hilste han høflig på rektor og lærere i skolens gymsal. Mens jeg sto og så på med klump i halsen, rart smil og tårer i øyekroken. Skolestart er en miks av offentlig og privat - arenaen er åpen for alle, og likevel føles det så unikt for nettopp vår 1.klassing og oss.

Å utstyre poden til neste fase i livet har vært mindre rørende. Faktisk er jeg blitt både frustrert og oppgitt over utvalget av sekker, penal osv i norske butikker. Burde selvsagt ha begynt mye tidligere og kjøpt det fra utlandet, men det endte med sekk med Super-Mario på, innkjøpt på Taum på Kolbotn. Eieren var fornøyd, og ja, det er viktigst, men det må jo være mulig å gjøre mor litt fornøyd med innkjøpet også?

Back in the saddle again!

Siden jeg bare har ridd én gang på hest, lar jeg heller et sykkelsete illustrere tittelen... Fin sykkel, by the way.

Hjelp, bloggverktøyet er blitt fullstendig nytt. En pause på et halvt år er altfor langt også av tekniske grunner. Nå skal vi se om jeg klarer å få skrevet og publisert et innlegg her.

Ja, det har altså gått en GOD stund siden forrige innlegg. Hadde ikke lyst til å skrive noen ting, jeg. Var tom for ord en stund. Livet ellers ble vel for hektisk: Jeg begynte å jobbe igjen i midten av januar, og siden da har dagene gått med til å vekke barn, kle på dem & fore dem, levere i barnehage, ta trikken til jobb, jobbe, ta trikken fra jobb, hente barn, lage middag (som oftest), spise den, rydde av bordet, stelle barn, legge barn - og deretter kollapse i sofaen. Er med årene blitt fryktelig dårlig på å takle vintermørket, så det allerede lave energinivået fikk ikke noe boost av årstiden. Nå derimot, etter noen måneder med lys (merk, jeg skriver ikke "sol", men for meg er også regnvær en hyggelig avveksling fra snø), er kroppen og sinnet litt lettere. Tror jeg hadde passet utmerket til å bo i et varmere land. En bondegård nord for Barcelona, for eksempel...


Laber blogging, ja. Offline, nei. Det er så mye å følge med på på dette internettet:) Hurra for alle som skriver levende og godt om livets små og store hendelser på bloggene sine, slik som Sofia og Gabrielle. Jeg leser dem og lærer så mye, finner ny inspirasjon og anekdoter som får meg til å kjenne det i hjerteroten eller til å trekke på smilebåndet. Estetikeren i meg blir tilfredsstilt på så mange blogger, ikke minst vil jeg si hurra for Griottes og fantastiske Dietlind Wolf som viser at noen mennesker har den der ekstra touchen, evnen til å se hva som skal til for å gjøre et bilde, et miljø, et stilleben til noe unikt og appellerende.

En del av inntrykkene jeg får på surferundene mine, ligger nå på Pinterest-siden min. Hurra for Pinterest! Jeg og kollega Pernille planlegger å lage små buttons med egenmekkede Pinterest-slogans på. Så stor er entusiasmen akkurat nå. Enn så lenge er det blitt med tanken - småbarnsmødre som vi er tar DIY-prosjektene litt lenger tid nå. Men besøk meg på Pinterest, da. Velkommen, velkommen!

Så, hvorfor gjenoppta bloggen etter en såpass lang dvale? Triggeren var da min eldste venninne, Rhine, under en lunsj tidligere i dag mente at det jo gikk utrolig tregt med blogginnleggene mine. - Hurra, tenkte jeg da, noen leser faktisk det jeg skriver! For det er greit nok at bloggen er god skrivetrening og uorganisert dagbok for meg selv - men det er jo et ønske om å kommunisere som ligger der på bunnen av alt. Prate sammen, inspirere, le. Alle gode ting er tre. Så nå prøver jeg igjen - og blir veldig glad for tilbakemeldinger fra dere som stikker innom siden. Vi snakkes!