torsdag 8. november 2012

Har mista det fullstendig!

Besøk meg gjerne på Pinterest!

En gang i tiden jobbet jeg som nettjournalist og hadde superoversikt over alt som skjedde med digitale medier.

Jeg hadde også en helt annen oversikt over nyhetsbildet enn det jeg rekker å ha nå, men det er et sørgelig tema som jeg får ta en annen gang... :)

Men, for å vende tilbake til digitalinternetteknisketing-haugen, så har jeg begynt å miste oversikten. For lengst! Har til og med sluttet å late som om jeg har oversikt.

Betyr det at jeg er gammel, har altfor mange barnefødsler gjort meg utslitt også i hjernen? Og vil jeg noen gang få hodet over vannet? I et øyeblikks overmot ordnet jeg meg twitterkonto for flere år siden - husker ikke engang når, så lite fokus har jeg på dette - men har til dags dato ikke skrevet en eneste melding. Har ingen anelse om hva jeg eventuelt skulle ha skrevet, har ingen interesse av å skulle ha noe å skrive, faktisk.

Ironisk nok, i og med at jeg nå utbasunerer dette på en blogg, har jeg ikke noe behov for å meddele noe for omverdenen hele tiden. (Dette får regnes som en form for terapi, dessuten er sjansen stor for at jeg er  den eneste som leser dette.) Mannen i mitt liv har nå over 10 000 twitter-følgere, og jeg forstår fortsatt ikke poenget. Blir stresset ved tanken på å skulle/burde/måtte skrive meldinger med jevne mellomrom.

Hvordan kan folk MENE så innmari mye hele tiden? Etter hvert som jeg blir eldre, blir meg i grunn aller mest klar over at jeg vet veldig lite om livet og andre mennesker, og derfor er blitt mer forsiktig med å dømme eller kommentere andres oppførsel. Altså, helt nøytral er jeg jo ikke, men å slenge ut en rask kommentar etter innfallsmetoden - der er jeg som regel ikke.

Facebook er et langt mer kjent territorium, men jeg kjenner at jeg er lei de blå sidene, fonten, perifere bekjente som "liker" alt fra superundertøy til sminkebutikker og forteller om fullstendig uinteressante hendelser av typen "hyggelig at Rune og Hilde kom på besøk i går". Sukk.

Så er det alle tekniske duppeditter som jeg ikke klarer å henge med på. Er den nye ipaden mindre, finnes det flere størrelser? Hvilket nummer i rekken er min iphone? Bør Mac'en min få nytt batteri?

Blæh!

Det eneste som jeg faktisk har oversikt over, er Pinterest. Der trenger jeg ikke skrive et eneste ord, og ikke tenke på annet enn å finne bilder som på en eller annen måte tiltaler meg. Rett og slett beroligende, er det. Jeg blir glad hver gang som jeg ser på pins'ene mine. Jeg be forsøkt vervet til å dele et board med en annen, men nei, det var ikke det samme. Pinterest er ren og skjær visuell og estetisk egoisme. Deilig!

Men altså ellers... Helt ute av det.


torsdag 1. november 2012

Men sommeren var ikke over

Skoene kommer fra svenske Kavat. Kunne ønske de fantes i min størrelse!

Alva har ikke pakket vekk sommeklærne. Ja, det vil jo si at det er jeg som ikke har gjort det ennå. Det er lite å spare på, neste år er det helt andre størrelser som gjelder, så egentlig skal klær og sko pakkes ned for å gis bort. 

Men skoene fra sesongen som for lengst er forbi, ligger enn så lenge litt her og der, og de lett bomullsklærne deler plass i kommoden med ullbody'er og strømpebukser. Og det er hyggelig med å se blomstrete sko på en regntung og kald novemberdag. Særlig i kombinasjon med lilla ullsokker fra Nøstebarn, og toppet med tynne, rosa bukser med blomsterbroderier på. En slags miks av virkelighet og det jeg innerst inne drømmer om - varme og sol.