Gamle Blakken

...har jeg jo ikke. Kan knapt nok sitte oppreist på en hest. MEN jeg har min egen trofaste sliter: Kenwood-mikseren fra 70-tallet. Arvet etter tante Eva, som egentlig var tanten til mannen til min egen tante. Nok slektshistorie: Da denne flotte gamle damen takket for seg var jeg så heldig å overta mikseren hennes.
Og den er helt utrolig: Mikseren danset seg nettopp fra kjøkkenbenken og ned på gulvet med et smell. Og fortsatte å elte brøddeigen fra stabilt sideleie. Ha, det er maskinen sin det!
Hvordan den klarte kunststykket i første omgang, er et mysterium. Enten var brøddeigen som en stein og helt umulig å elte, eller så er det gamle huset vårt enda mer skakt enn jeg trodde. Nuvel, alt gikk bra og jeg lover på tro og ære ikke å forlate herr Kenwood alene i fremtiden.