En nysgjerrig liten finger måtte kjenne på pumpeflasken fra Muji. Den sorte buen nederst er en veldig beskjeden del av min store tvillingmage... La ikke merke til at den var kommet med på bildet før nå! (Beklager grumsete kvalitet, mobilkameraet er ikke optimalt, for å si det mildt.)
I dag har jeg endelig fått gjort noe som har vært planlagt siden før jul. Jeg har laget min helt egen ansiktskrem! Og er grundig stolt.
Som sagt, ideen har jeg hatt en stund. Fant oppskrift på nettet, kjøpte inn organiske ingredienser fra Neal's Yard Remedies i London, flasker fra Muji - og så ble det stans. Ingrediensene kom nemlig aldri.
Etter flere henvendelser viste det seg at Posten hadde mottatt foresendelsen fra England i god tid før jul, men glemt å gi meg beskjed om at pakken ventet på meg på postkontoret. Hm. Vel, store M var en snilling (tror ikke det er et ordentlig ord, men det er det han var) og hentet den for meg for to dager siden.
Og i dag har jeg kokkelert med glyserin, mandelolje, roseolje og noe halvmystisk som heter "emulsifying voks" (beklager norelsken min, tror i hvert fall det er en fortykkende ingrediens). Det hele tok, tja, maks en 20 minutter - inkl forberedelser og forstyrrelser fra en tissatrengt katt som måtte slippes ut på et "kritisk punkt" i prosessen. Superenkelt!
Dersom noen andre vil prøve ut dette, har jeg gjort noen endringer i grunnoppskriften: Olivenoljen er byttet ut med mandelvarianten, jeg har tilsatt glyserin til det varme vannet for å få mer fuktighet, og deilige og velgjørende dråper av Rose Absolute essensiell olje for å gi halvgammel hud litt ekstra pleie.
søndag 18. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Helt imponert, jeg! Klarer du virkelig å lage ansiktskremer liggende flatt på ryggen?
SvarSlett