innMarianne

Kjært barn har, om ikke mangemange, så i hvert fall noen fler navn enn det som står på fødselsattesten.

Da jeg var liten, kalte jeg meg selv for Ranne - og pappa kalte meg av og til for Innmarianne. Til morfars store forargelse, han syntes visst ikke at jeg var annet enn en gullunge. Men jeg tror nok at pappa hadde noe større innsyn i avkommets følelsesregister, og at jeg kunne være sta - vel, det er jeg jo fortsatt...

Synes det er godt å være litt innmari av og til - det trenger ikke å være en negativ betegnelse. Innbitt, engasjert, utholdende er synonymene jeg velger å knytte til ordet. Så får jeg heller ta en dose djævelskap med på kjøpet. Har jo det innabords også.

Summa sumarum: Bloggen er herved omdøpt fra Hagebyliv (takk, og farvel) til innMarianne!

(Lyden av champagneflasken som klasker inn i Mac'en)