Beklager veldig dårlig bilde - det er vel tydelig hvorfor jeg ikke bidrar med bilder til Design Interiør...
Har vært litt stille her i det siste. Beklager! Med nummer fem i magen og hektiske dager på jobben er det rett og slett bare blitt slik. Men nå er jeg tilbake.
Vi har ryddet litt på hjemmebane i det siste. Gemalens mange innkjøp fra Finn og Lauritz er blitt nøye vurdert og stort sett lagt ut for salg igjen. Dermed er vi blitt kvitt en del Montana-hyller og en Foraform-sofa, og plassen er ryddet for å gjøre om peisestuen til hjemmekontor for oss to voksne.
Et møbel som derimot ikke skal hverken selges, gis bort eller - gud forby - kastes, er Egget vårt. Store M kjøpte stolen på Lauritz for maaaange år siden. Vi hentet den i showroomet utenfor København, snille foreldre kjørte den hjem til Oslo. Siden den gang har den huset mange store og små rumper, blitt snurret rundt og rundt og rundt og rundt (trekkplaster for unge gjester) og generelt sett vært i hyppig og tidvis uvøren bruk.
Det som en gang kunne kalles sjarmerende småslitt er etterhvert blitt litt for mye av det gode - takket være ivrige små fingre er rifter blitt til hull i skinnet som så er blitt stadig større. Til slutt måtte vi flytte stolen til langt utenfor allfarvei. Ufortjent skammekrok. Hva skulle gjøres? Selge stolen videre, trekke den helt om? Ingen av alternativene fristet - det første ble utelukket fordi Egget gjennom årene er blitt en viktig del av miljøet vårt, den andre muligheten ville fjernet patinaen vi satt så pris på. Dessuten kunne Illums Bolighus informere om at det ville koste fra 50 000 kr og oppover å få nytt skinn på den. Oj!
Heldigvis - heldigvis! - fantes det et tredje alternativ: Salmaker. Fantastisk yrkestittel med et sus av gode, gamle dager over seg. Som altså fortsatt finnes. Til stor glede for oss og Egget. Etter noen ukers "innleggelse" hos salmaker Arild Broberg er nå stolen kommet tilbake med nytt skinn på armlenene og virkelig finsøm langs kanten øverst på ryggen. Vi har fått et nygammelt møbel som ser ut bedre enn vi noen gang hadde våget å tro. Patinaen er der fortsatt, men nå er Egget godt rustet for nye år i familiens tjeneste.
Vi har ryddet litt på hjemmebane i det siste. Gemalens mange innkjøp fra Finn og Lauritz er blitt nøye vurdert og stort sett lagt ut for salg igjen. Dermed er vi blitt kvitt en del Montana-hyller og en Foraform-sofa, og plassen er ryddet for å gjøre om peisestuen til hjemmekontor for oss to voksne.
Et møbel som derimot ikke skal hverken selges, gis bort eller - gud forby - kastes, er Egget vårt. Store M kjøpte stolen på Lauritz for maaaange år siden. Vi hentet den i showroomet utenfor København, snille foreldre kjørte den hjem til Oslo. Siden den gang har den huset mange store og små rumper, blitt snurret rundt og rundt og rundt og rundt (trekkplaster for unge gjester) og generelt sett vært i hyppig og tidvis uvøren bruk.
Det som en gang kunne kalles sjarmerende småslitt er etterhvert blitt litt for mye av det gode - takket være ivrige små fingre er rifter blitt til hull i skinnet som så er blitt stadig større. Til slutt måtte vi flytte stolen til langt utenfor allfarvei. Ufortjent skammekrok. Hva skulle gjøres? Selge stolen videre, trekke den helt om? Ingen av alternativene fristet - det første ble utelukket fordi Egget gjennom årene er blitt en viktig del av miljøet vårt, den andre muligheten ville fjernet patinaen vi satt så pris på. Dessuten kunne Illums Bolighus informere om at det ville koste fra 50 000 kr og oppover å få nytt skinn på den. Oj!
Heldigvis - heldigvis! - fantes det et tredje alternativ: Salmaker. Fantastisk yrkestittel med et sus av gode, gamle dager over seg. Som altså fortsatt finnes. Til stor glede for oss og Egget. Etter noen ukers "innleggelse" hos salmaker Arild Broberg er nå stolen kommet tilbake med nytt skinn på armlenene og virkelig finsøm langs kanten øverst på ryggen. Vi har fått et nygammelt møbel som ser ut bedre enn vi noen gang hadde våget å tro. Patinaen er der fortsatt, men nå er Egget godt rustet for nye år i familiens tjeneste.
ååå-fint sagt!
SvarSlettHei.
SvarSlettKan jeg spørre om hva dette kostet? Vi arvet nylig Egget som har stått i mitt barndomshjem siden 1966. Den har vært trukket om en gang, men har måttet tåle mye fra barn og barnebarn gjennom denne tiden. Om du ikke vil svare her kan du ev. få min e-postadresse.
Med vennlig hilsen
Elisabeth Engstrøm
Hei Elisabeth! Måtte konsultere gemalen før jeg svarte deg - det var ikke jeg som tok regningen, for å si det sånn. Ifølge han kostet det rundt 15 000 kroner. Så det er jo en investering i seg selv, men likevel mye billigere enn å kjøpe en ny. Og det er jo mer sjarmerende med et arvestykke fra Eggets glansdager enn en produsert i 2012. Lykke til med prosjektet!
SvarSlett