Høygravid-blues

Om et halvt år er det varm forsommer. Syrinene blomstrer. Og vi er ikke her, får ikke se dem blomstre eller kjenne den deilige lukten. Sukk.

Vet ikke om svangerskapsuke 29 - snart 30 - kvalifiserer for å kalle meg høygravid. Men med to pjokker i magen føles det som om magen nå har nådd bristepunktet. De fleste gjøremål er nå prosjekter i seg selv. Selv det å snu meg rundt i sengen krever planlegging og tankearbeid.

Og så blir jeg litt førjulsmelankolsk. Er så veldig veldig fornøyd med det nye huset. Samtidig som jeg allerede gruer meg til å flytte herfra. Vår egen idylliske plett på jorden de siste ni årene.

Sitter ved siden av symaskinen, og har lyst til å sy - kjempelyst. Men vet at det ender med at ryggen verker før jeg har sydd ferdig. Ikke at den fremtidsvisjonen har stoppet meg tidligere... Og dagens prosjekt er noe så knøttete og enkelt som en sovemaske å ha over øynene. Skal egentlig sy en bag til mamma, men det er en STOR jobb i forhold, og jeg lader opp mentalt til det, merker jeg.

I går føltes det som om fødsel var en liten sving unna, hadde mensmurringer som ikke ga seg før jeg gikk og la meg. Er mye bedre i dag, har til og med vasket badet ("Du lærer aldri" sa store M lettere oppgitt), men da måtte jeg ta en pause etterpå. Frustrerende å ikke orke alt som jeg ellers får unna i en fei. Gleder meg faktisk til å rydde og vaske når leieboerne i magen er ute. Ta i et tak, rett og slett!