Baby i ovnen

For det første: Tittelen henspeiler ikke på at det skulle være enda et barn på vei. Fem er helt perfekt, takk.

Nei, den omtalte babyen er en deilig liten frokostfavoritt som heter (grusomt nok) "Dutch Baby". Jeg aner ikke hvordan noen en gang i tiden kom på noe så horribelt. Men navnet til tross, så er retten innmari god. Og lettlaget.

Så derfor prøver jeg meg på en liten oppskrift. Ta det med ro, jeg skal ikke bli matblogger, det har jeg for lite tid til. Og for stor respekt for alle de flinke folkene som blogger om mat, til å kunne begi meg ut på.

Men altså, voila, en hollandsk baby...

Det finnes en rekke oppskrifter, men jeg har basert min på den jeg fant hos Angry Chicken. Dersom jeg har ekstra egg, slenger jeg gjerne litt flere oppi røren.

Du setter ovnen på maks temperatur, rundt 250 grader, og tager en ildfast gryte eller form som settes inn i ovnen. Jeg tok min velbrukte og høyt elskede Le Creuset-gryte.

 

I mens visper du sammen 4 egg, 1,2 dl mel og 1,2 dl melk i en bolle.


Når ovnen og gryten er blitt varm, tar du noen spiseskjeer smør (her forteller sikkert den gode eller dårlige samvittigheten din hvor mange du kan ta, men 2 ss er minimum) og lar det smelte i gryten. Hell røren i gryten og stek i rundt 20 minutter, til den er stor og fluffy og deilig gyllen.

Må spises omgående, med et dryss sukker eller litt lys sirup over. Noen dråper appelsin eller sitron smaker også godt. Vi er heller ikke fremmede for å pynte med kakestrøssel, men det sier sikker mye om hvilke godtemonser denne familien er.

All the way from Japan

Hentet en liten brun pakke på Nordstrand postkontor i dag. Lykken er (blant annet) når en bestilling fra den japanske nettbutikken Uguisu ankommer. Pent innpakket i vakkert papir og washiteip. Da blir jeg glad! Denne gangen har jeg kjøpt to nye teipruller, en grønn med prikker og en nærmest hudrosa, pluss to helt nydelige papirserviett-pakker. Elsker alt japansk! Tokyo står på topp av listen over reisemål, men da må barneskaren bli eldre og lommeboken være stinn av gryn...

Søte saker

Noen gaver kommer helt uventet og er midt i blinken. Da vi besøkte søsteren min Elisabeth og hennes familie i Gausdal, kom E med en dunk - virkelig big size - med nydelig honning fra en lokal bierøkter (er det navnet, mon tro?). Den er så god at honningen forsvinner i rakettfart. August har oppdaget kombinasjonen honning og brød, og ellers er det mye kos i varm melk og honning. Lokket på bøtta har jeg pyntet selv, usikker på om bier ser sånn ut...

På kafé

Gamle par sitter gjerne slik på kafé. På samme side, med ryggen mot veggen og utsikt til resten av rommet. Nysgjerrige på livet, og kanskje ikke like nysgjerrige på hverandre. Noe vått og noe tørt foran seg på bordet.

Magnus og Peder er hverken gamle eller gift, men et skikkelig tospann har de rukket å bli. Det er  spennende å se hvordan båndene mellom dem er litt tettere enn til resten av søskenflokken. En kobling som skyldes at de har vært i magen min samtidig, eller at de følger hverandre i utviklingen, sover på samme rom? Hvem vet.

Her er guttene på Kona til bakeren (tror jeg stedet heter) på vårt lokale shoppingsenter. På menyen sto pain au chocolat for Magnus' del, mens Peder tok "slät bulle". Kuli med jordbær og eple-smak for begge. Jeg drakk kaffe latte og smugspiste sjokoladecroissant...

Hotellrom

"Hotellrommet" vårt...

Det er bare å innse at det blir lite reising med fem barn så lenge de er små. Av og til dagdrømmer jeg og store M om de hotellene som vi har besøkt tidligere - Hotel dei Pini på Sardinia, Casa Camper i Barcelona,  Le Parker Meridian i New York, Luna Baglioni i Venezia...

Jeg er også veldig glad i The Royal Park i London, det er et lite hotell mellom Paddington og Hyde Park med vakker, tradisjonell engelsk innredning og veldig hyggelig betjening. Dit pleide jeg å dra i forbindelse med designfestivalen i London hver september, men etter å ha byttet fra design til mat blir det vel ingen retur dit med det første.

Nu vel. Jeg vet ikke om det er underbevisstheten som har vært aktiv og prøvd å kompensere for manglende reisevirksomhet, men det slo meg i går at soverommet vårt her hjemme gir meg litt følelse av hotellrom (om enn enkelt og skandinavisk i stil). Når det er nyvasket og nyoppredd, vel og merke.

Er fornøyd med gardinene og at jeg sydde fire lengder i stedet for de to som strengt tatt var nødvendig. Og så liker jeg "sengegavlen", som rett og slett er metervare fra Ikea med løpegang øverst, tredd inn på en bambusstang kjøpt på det lokale garteriet, som så er hengt opp på enkle kroker fra Clas Ohlson. Sovebordene er fra Ikeas Stockholm-serie, og er små og nette nok til å ta minimalt av romarealet. Og leselampene er gamle Arne Jacobsen for Louis Poulsen, kjøpt av store M på Lauritz for lenge siden. I taket henger Tord Boontjes metallgirlander for Habitat. Lampen var på vei ut, men nå tror jeg at den skal få bli - som minne om en herlig tur til Edinburgh for 11 år siden.

Tvitre

Mannen min er på Twitter hele tiden - selvsagt ikke når han sover, men det er samtidig godt mulig at han drømmer om tvitringen sin...

Selv har jeg en Twitter-konto der jeg ikke har tvitret en eneste gang (tror jeg; kanskje én enkelt), og som ble opprettet ene og alene fordi en fantastisk Twitter-entusiastisk kollega (sjekk for øvrig hennes blogg Matmisjonen for virkelig inspirerende oppskrifter) fikk meg til å gjøre det.

Jeg er ingen naturlig tvitrer, ei heller spesielt god på å blogge jevnlig. Blir i grunn sliten kun ved tanken på å skulle ha noe å formidle omverdenen hele tiden. Hjernen min er ofte helt tom for vettuge innspill utover dagens middag og "hvordan best få jonglert barnehagehenting og middagslaging mens au pair'en er på norskkurs og mannen er på jobbmøte".

Prøver å holde meg oppdatert - takk til P2 og Alltid Nyheter - men begynner å forstå at jeg allerede er akterutseilt. Det startet med RSS-feed. Forstår enn i dag ikke helt hva det er. Og det er sikkert en mengde andre verktøy og apper som jeg også har gått glipp av før Twitter. Og etter Twitter. Ifølge min teknofrik av en ektemann er den hotteste appen nå noe som jeg tror heter Push (?) og som er en slags Pintrest (som jeg faktisk har opprettet konto på, i et krampeaktig forsøk på å følge med), men med en eller annen stoor forskjell som jeg ikke fikk helt med meg. Da hadde hjernen peilet ut.

Tilbake til Twitter. Som med blogging, der jeg er langt flinkere til å lese andres enn å oppdatere min egen, oppdaget jeg i dag at det å lese andres tweets kan være god underholdning. Så det skal jeg gjøre mer av.