Tvitre

Mannen min er på Twitter hele tiden - selvsagt ikke når han sover, men det er samtidig godt mulig at han drømmer om tvitringen sin...

Selv har jeg en Twitter-konto der jeg ikke har tvitret en eneste gang (tror jeg; kanskje én enkelt), og som ble opprettet ene og alene fordi en fantastisk Twitter-entusiastisk kollega (sjekk for øvrig hennes blogg Matmisjonen for virkelig inspirerende oppskrifter) fikk meg til å gjøre det.

Jeg er ingen naturlig tvitrer, ei heller spesielt god på å blogge jevnlig. Blir i grunn sliten kun ved tanken på å skulle ha noe å formidle omverdenen hele tiden. Hjernen min er ofte helt tom for vettuge innspill utover dagens middag og "hvordan best få jonglert barnehagehenting og middagslaging mens au pair'en er på norskkurs og mannen er på jobbmøte".

Prøver å holde meg oppdatert - takk til P2 og Alltid Nyheter - men begynner å forstå at jeg allerede er akterutseilt. Det startet med RSS-feed. Forstår enn i dag ikke helt hva det er. Og det er sikkert en mengde andre verktøy og apper som jeg også har gått glipp av før Twitter. Og etter Twitter. Ifølge min teknofrik av en ektemann er den hotteste appen nå noe som jeg tror heter Push (?) og som er en slags Pintrest (som jeg faktisk har opprettet konto på, i et krampeaktig forsøk på å følge med), men med en eller annen stoor forskjell som jeg ikke fikk helt med meg. Da hadde hjernen peilet ut.

Tilbake til Twitter. Som med blogging, der jeg er langt flinkere til å lese andres enn å oppdatere min egen, oppdaget jeg i dag at det å lese andres tweets kan være god underholdning. Så det skal jeg gjøre mer av.