Lørdag

Etter flere søvn... ikke -løse, men -fattige netter, våknet jeg deilig uthvilt i dag morges. Magen og jeg fikk til og med løst floken med å ligge på siden uten å kantre!

Det var starten på en god dag. Mens A og M ruslet rundt i pysjene sine, og pappaen slappet av, dro jeg på effektiv handletur - masse ullundertøy til gutta (hurra for 30-prosent-på-alle-klær-dag hos Cubus), svart, ganske snausen vinterkåpe fra HM til meg og magen (ser ikke ut som en sylfide, men holder varmen), myyyyk, lys grå slafsebukse + masse mat, noen kalendergaver og to svibler...En av fordelene med å være så til de grader gravid er at jeg nå har min egen "valet service" som bærer inn posene for meg. Det ble jo noen av dem i løpet av formiddagens handlerunde...

Resten av dagen har jeg sittet foran symaskinen - har begynt på en muligens litt for ambisiøs julegave - og forsøkt å finne en passende bokopplesning på Librivox. (Det er altfor mange godbiter der - helt gratis og lett tilgjengelig!) Og selvsagt har vi spist: Varm pastasalat med kylling, tomater, brokkoli, løk, pinjenøtter og sopp. Og på toppen strødde jeg eldiga solrosfrön fra Lotta Voltaire. Nam!

Nå sitter tre av fire familiemedlemmer og er TV-zombier. Fjerdemann har for lengst nynnet seg i søvn, og egentlig burde åtteåringen også krype under dyna. Men han har utviklet en plutselig interesse for Aidensfield (hm..), og har tryglet seg til å få være oppe litt lenger. Det blir vel til at jeg legger meg før ham, for det programmet er en smule søvndyssende.

Made in Japan

Fra en-bok-med-uforståelig-tittel fra The Quilter's Studio via a little goodness.

Akk, den som kunne japansk! Har oppdaget at det lages fantastisk vakre håndarbeidsbøker "ovel thel" (i motsetning til "over there"). Selvsagt ser japanske hobbybøker ut som små stilstudier i kunsten å balansere mellom det koselige og det estetiske.

Må innrømme at jeg ble (gledelig) overrasket over at japanerne har tid til hobbyer. Har alltid hatt ett bilde av det japanske folket som en stilsikker og sortkledd nasjon som jobber dagen lang. Eventuell bedriver origami og karaoke på fritiden. (Jeg vet, det var veldig fordomsfullt.)

Spørsmålet nå er om det er mulig for en novise som meg å gjennomføre et prosjekt bare ved å følge instruksjonsbildene... Er farlig fristet til å prøve. Mon tro om denne hobbyboken hos a little goodness på Etsy kunne være en mulighet. Om ikke annet så er jo bildene i boken (eksempel over) en nytelse!

Fant bildet over hos nettbokhandelen SaucyLouise.

Julen er her. I hvert fall snart.

Har - for første gang på mange år - endelig tid til å kose meg med juleforberedelsene. (Håper ikke det irriterer dere stressede yrkesaktive altfor mye...)  

Enn så lenge er det ikke kommet så mye konkret ut av det, men julekort er nå produsert og noen gaver kjøpt inn og dekket med årets innpakningspapir i rødt med hvite prikker.

Julekortene er jeg innmari fornøyd med. Har en konto på istockphoto, der jeg for en billig penge kan laste ned både bilder og illustrasjoner. Supert med denne typen databaser (finnes sikkert flere) når du har lyst til å lage noe personlig, men ikke er spesielt dreven med tegnesaker eller kamera. Nuvel: Nå har jeg bladd meg gjennom julerelaterte motiver, og kommet frem til et ganske så kitschy og knallsøt reinsdyr med julenisse på slep. Som så er printet ut, fire kort pr ark, på tykt, matt papir. En rask klipperunde med saksen og vips, så er årets julekort klare til bruk. 

Har bestilt frimerker fra Posten med bilde av gutta på, så nå gjenstår bare skrivearbeidet. Som regel ender det med krampe i armen, så jeg gleder meg ikke helt til det. 

Ellers så har jeg tenkt til å nyte adventstiden så godt som mulig. For meg ender julens sjarm brått etter at det siste gavepapiret er blitt revet opp; det er forberedelsene som er stas. Alle vet jo at småkakene smaker best før julen ringes inn, og gløgg likeså.

Oppskriften for en fin advent må alltid inkludere musikken fra Jul i Svingen. Som ikke skal spilles før 1. desember. (Holdt hardt her om dagen, da var CDen allerede plassert i spilleren, men jeg var streng mot meg selv og fikk den ut igjen.) Har egentlig ikke peiling på annen bra julemusikk, vi har en Carola i Betlehem-plate, men jeg er vel ikke damens største fan, så den spilles bare i nødstilfeller. Tips om gode CDer tas imot med takk!

Firkantet. Men myk.

Noen av mjukisene mine: Den forholdsvis vellykkede hjemmelagde, en gul og hvit fra Åhléns, og Lustgården fra Design House Stockholm. I bakgrunnen skimtes mormorputa, støttet opp av nøytralt hvite Ikea-puter.

Jeg er ingen samler. Heller rydder jeg vekk. For mye ifølge gutta jeg lever med.

Men det er enkelte ting som man ikke kan ha for mye av. Bøker. Te. Magneter. Kurver. Puter. 

I vinduskroken bak sofaen er det fylt opp med myke puter i mange farger og mønstre. Her kryper vi oppi for å se ut over byen, lese eller se på tv. Et veldig godt sted å sove også.

Andre snakker salig om sko de drømmer om, jeg kan få hjertebank av den perfekte puta. En myk firkant dekket av stoff som er godt å ta på, se på. Gjerne mønstret - har aldri blitt fortrolig med ideen om å ha mønstret tapet på veggene (fondvegg - grøss), men en pute er perfekt størrelse for å dekke med ornamentikk (prøvde her å unngå å bruke "mønster" enda en gang, men "ornamentikk" hørtes veldig formelt ut, gitt).

Manhattan. Så fint, så fint.

Husker forsatt da min bedre halvdel kom hjem fra jobbreise til Stockholm med en pute fra Svenskt Tenn. Josef Franks Manhattan-mønster, inspirert av kartet over The Big Apple. Perfekt. Fortsatt favoritten i putehaugen, tett etterfulgt av Stig Lindbergs Lustgården (fra Design House Stockholm) som jeg fikk i bursdagsgave av storesøs i fjor. Og så er det mormorputen, den rake motsetningen til fargerik skandinavisk design: Godt brukt, stor og myk, i lyseblått stoff med pagodemønster. 

Siden magen ble så stor at jeg ikke kunne jobbe lenger, har jeg brukt energien min foran symaskinen. Foreløpig er det kommet to puter til i samlingen. Begge produsert av moi (sa hun stolt). En ene er i blå og hvit-rutete restestoff fra Åhléns, sydd i en fei. 

Nummer to tok litt mer tankearbeid og innsats. Utgangspunktet var et brodert putetrekk som mamma hadde laget på 60-tallet. Jeg rammet broderiet inn med en kant av blomstret silkestoff (opprinnelig et Noa Noa-skjørt som var nydelig å se på så lenge jeg ikke hadde på meg...) . På baksiden brukte jeg et dyp turkis stoff som gjorde puta litt mer spenstig enn det den pastellfargede forsiden vill klart på egenhånd. Er vel ikke helt fornøyd med finishen, sånn i etterkant. Men later som om det er sjarmerende med litt skakke kanter. Host. Forhåpentligvis blir håndarbeidet bedre i løpet av denne rugeperioden. 

Tilbake!

Nesten ett år er gått siden sist gang jeg skrev noe her, og jeg har tenkt til å forsøke meg på bloggen igjen. Det er Leslie som har inspirert meg - takk for det! Selv om jeg har vært fraværende på denne siden, har jeg vært en ivrig leser av blogger. Og jeg liker å tilhøre denne "verdenen" av (stort sett) jenter/damer/hva-vi-nå-enn-kaller-oss som skaper og tenker og føler og lever.

Mye har skjedd siden sist, og livet har roet seg ned betraktelig. For en periode fremover blir det slik. Heldigvis.

Så, hva er nytt? Vel, vi er blitt én til i familien. M kom inn i livene våre denne sensommeren, da vi var så heldige å få adoptere ham. Lykke! A er blitt storebror. Og skal bli det igjen. Rett før adopsjonsreisen fikk vi nemlig vite at det var barn i magen min. Lykke. Og sjokk! Det er nemlig to stykk. Trolig gutter. Nå bare gleder jeg meg. Tenk å være så heldig å bli mamma til så mange barn. Hvis alt går i orden, bank i bordet.

Nå tilbringer jeg dagene med å bake brød, skifte bleier (hadde glemt stanken av Eau de Bæsj på de fem årene som er gått siden A brukte bleier), sy på små prosjekter, leke med M, lese lekser og snakke om livet med A (mange fine tanker i en åtteårings hode). Og, fra om med nå av, å skrive litt om dette livet.

Så får vi se da, om blogg + meg er sant i denne omgangen.