Jaha...

Finfin fikenfangst i begynnelsen av november.

Skal man ha dårlig samvitighet for ikke å ha skrevet på bloggen sin på mange måneder? Eller er en blogg bare et overskuddsprosjekt som skal holdes i gang når lysten og overskuddet er der?

Jeg veksler litt mellom de to ståstedene. Jeg liker ikke å lese blogger med likegyldige innlegg, der det føles som om hovedideen er å "holde bloggen i gang". Samtidig elsker jeg de jevnlige lesestundene på favorittbloggene mine - Mokkasin, Krickelin, Polkadot, DesignMom, RTIF, UnderbaraClara og alle de andre - og blir like skuffet hver gang det ikke er kommet nye innlegg. Så, konklusjonen er kanskje at jeg selv også bør bidra mer jevnlig så lenge jeg selv har så stor glede av andre bloggeres bidrag. (Dette forutsetter jo at jeg i det hele tatt har lesere og ikke skriver ut i det store intet, men uff, den tanken lar jeg ligge.)

Nuvel, livet har det med å kaste rundt på saker og ting. Liker i grunn det, jeg. Har siden forrige innlegg her på bloggen sluttet som redaktør i Design Interiør. Og begynner etter endt barselspermisjon som journalist i Maison Mat & Vin. Flere grunner til denne endringen (som er selvvalgt), men målet er i hvert fall å få mer balanse mellom jobb og hjem.

Hvis det går an å få noen særlig balanse i det hele tatt med fem barn. Begynner jeg å innse.

Gleder meg til å "bare" være journalist. Kunne konsentrere jeg fullt ut om å finne gode historier, intervjue, skrive, samarbeide med resten av redaksjonen, lese korrektur, dra på arrangementer og holde meg oppdatert på alt som skjer innen matbransjen. Jeg har jobbet i bladet også tidligere, men det begynner å bli noen år siden nå og jeg må virkelig oppdatere meg frem til jobbstart. Kollegene mine er fryktinngytende flinke og kunnskapsrike, så her er det bare å kaste seg rundt. Skal begynne sporenstreks med å utvide matblogg-leselisten min.

Apropos mat, så har familiens fikentre, innkjøpt på det lokale gartneriet (visstnok Oslos beste - hurra!), bokstavelig talt båret frukt. To stykk. I dag var de så modne at det var tid for innhøstning. Gud, så gode. Søtere enn jeg kan huske å ha smakt noen gang tidligere. Magnus, Peder, Markus, au pair Marta og jeg fortærte de små smakebitene nå på morgenkvisten. (P spyttet deretter fikenbiten ut, så han var vel ikke helt med på morens begeistring...) Slike opplevelser må vel kunne kalles hverdagsluksus?

Lykke & linjer

To størrelser med saddlestich-rygg.

Lykken er... så mange ting, i grunn. Heldigvis. Akkurat nå er lykken å kunne være et trygt fang for en toåring som våknet urolig av søvn. Magnus sitter tett tett inntil meg og puster rolig mens han vifter med tærne og sutter på smokken sin.

Men det jeg egentlig skulle skrive om, er at jeg ble så innmari fornøyd da jeg oppdaget Whitelines' herlige papirprodukter på Tanum bokhandel tidligere i dag. Genialt i all sin enkelhet: I stedet for å ha linjerte ark med sorte linjer på hvitt papir, har notisbøkene lysegrå bakgrunn med hvite linjer. Langt mer diskret og penere - jeg har holdt meg til ulinjerte ark og notisbøker fordi jeg synes det blir rotete, stygt og vanskelig å lese når jeg skriver på linjerte ark. Men det var altså til nå.

Whitelines ble startet av tre venner i Stockholm for 5 år siden, og har siden den gang utviklet en serie produkter som du kan lese mer om på nettsiden deres.

Jeg har lyst på absolutt alt, men har begynt med å kjøpe en saddlestich A4 med linjer og en A5 med ruter. Nå er bare spørsmålet hva jeg skal bruke dem til...

Biblioteket i boks

Vi, eller rettere sagt barna, har så mange fine billedbøker. Som vi dessverre leser i altfor sjelden - glemmer dem når de står i bokhyllene på barnerommene. Derfor er jeg så fornøyd med den positive effekten av å ha bøkene mer fremme. Utvalget av bøker som står i den gamle såpekassen i stuen leses til stadighet, både av voksne og barn sammen, og av barn på egen hånd. Av og til også av voksne på egen hånd. De er jo så fine!

Skulle gjerne presentert hver eneste side på disse fargerike bokjuvelene her, men dere får nøye dere med en snikkikk.

Vakre farger og illustrasjoner. Hvilken skal vi velge?


Hjelp, husker ikke hva denne heter i farten (sitter et litt annet sted akkurat nå) - men den er så nydelig. Blir lykkelig av fargene! Kjøpt av barnas supertante, min storesøster, som er illustratør og absolutt har et øye for gode streker.

Tvillingene på bondegården - en bok som tvillinggutta mine har arvet etter tvillingkusinene mine. Herlig historie fra 1970-tallet. Idyll.


Ingen krim, men like medrivende som Fred Vargas' beste... Labyrint har et drøss med - ja, akkurat - labyrinter som er morsomme å se på og vanskelige (synes i hvert fall jeg) å finne frem i. Heldigvis finnes det en fasit bakerst i boken.

Min desiderte FAVORITT: Moki. Yeaah! Trenger vel ikke å forklare, det er bare å se på de fantastiske fargekombinasjonene og tegningene. Elsker denne boken. Alle oppslag er like sprelske og deilige. På oppslaget som er vist over, er Moki i Hellas.

Veldig mange pingviner i denne telleboken, som var på supersalg hos ARK da jeg fikk tak i den. STORT format; barna forsvinner bak den mens den leses. Alternativ bruk: Telt?

Trädgårdsfredag

På nettsiden til Trädgårdsfredag kan man laste ned en skisse over hagen som forvandles i denne sesongens programmer. Illustrasjon: SVT

Hver fredag de siste ukene har jeg okkupert siestaen foran tv-skjermen og skrudd på SVT for å se Trädgårdsfredag. Det er en klar underdrivelse å si at programmet ikke faller like godt i smak hos alle her i huset, men i mine øyne er dette perfekt underholdning.

Jeg er i familien kjent som hun som i sin tid ønsket å asfaltere gressplenen, og er veldig laid back når et gjelder innsats i hagen. Heller hengekøye enn hekkesaks, for å si det sånn. Altså ikke den typiske kandidaten til å se på et hageprogram. Men det er her Trädgårdfredag er så innmari fint, for det er en slentrende, filosofisk og rolig stemning i programmet, som er vakkert fotografert. Ikke et heseblesende "vihartredagerpåossforåskapeensplitternyhage"-program der gressplenen rulles ut samtidig som hagemøblene redesignes og terrakottapottene får et festlig strøk med maling. Nei, i Trädgårdsfredag har de tid til å la gamle planter få nytt liv, ta en kaffeslaberas i solen og nyte hagelivet. Og i stedet for å ta for seg en ny hage i hvert program, er det en og samme hage som får en "make over" gjennom hele serien. An.Be.Fal.Es.

I'm not the typical garden enthusiast, but I have to recommend the Swedish TV program Trädgårdsfredag, which is such a joy to watch. It's not your standard "lets transform this garden in three days" show, but rather a poetic, slow, philosphical piece filled with beautiful filming and coffee breaks. Definitely something to watch.

Fanfare

En gang i året, sånn på vårparten, spilles det en trompetfanfare i nabolaget. Lurer på hvorfor det spilles, og håper det er et bursdagsbarn som feires med en kjær familietradisjon. Elsker tradisjoner - måske jeg begynner å bli konservativ på mine gamle dager? 38 om noen få måneder.

Once a year, in the spring, a trumpet is played in my neighbourhood. A short tune - manybe someone's birthday is celebrated with an old family tradition?i love traditions - it night be an indication that I'm getting more conservative in my ols ago. Turning 38 in a few months time.

Femtilapp på loppis!

Kan du tenke deg muligheten for å finne en Aalto-stol på det lokale loppemarkedet?Hadde aldri i verden trodd det skulle skje meg, men det gjorde det for to lørdager siden.

Bekkelaget skole har en av byens beste loppemarkeder ( det bør jeg vel strengt tatt ikke avsløre) og sammen med eldstemann svippet jeg bort for en times leting gjennom mye rart på formiddagen.

Jeg har etter hvert blitt flink til å ha en huskeliste oppi hodet over hva jeg skal se etter på loppis. Kurver, glassboller, keramikk, kobberkjeler... Denne gangen sto utebord høyt på listen, så jeg begynte runden ute i skolegården der alle møblene sto. Intet utebord så langt øyet kunne se, men derimot to Artek-stoler. Den ene var ødelagt i finéren, men den andre ble min for en femtilapp. Femti små kronestykker. Deiligdeilig! Får fortsatt stor lykkefølelse når jeg tenker på det. Nå må jeg finne et sted for den - har strengt tatt nok stoler, men kanskje den vil passe i entreen? Eller som en uformell stumtjener på soverommet? Samme hva så er den kommet for å bli - min stol 65 i bjørkefinér.

Wow - can you imagine finding an Alvar Aalto chair 65 at your local flea market? That is exactly what I did a week ago. Still can't believe my luck. 50 Norwegian kroner - which is what you'll pay for a Burger King burger (no menu, just the meat and bread) in Norway - for a beautiful birch veneer chair made by the great Finn. Still feel so happy about it that it's ridiculous!

I'm alive!

Veldig lenge siden - men jeg er her altså. Sprell levende, litt svimmel og ganske trøtt. Kommer sterkere tilbake når batteriene er ladet mer opp. Det tar på å være fembarnsmor med en liten frøken som skal ha mat om natten. (Selv om hun er veldig beskjeden og nøyer seg med én påfyllsrunde mot morgenkvisten.)

I mellomtiden skal jeg bare anbefale en blogg for dere. Ciao Domenica er en favoritt fordi LA-blogger Sunday (fantastisk navn) skiller seg ut fra de andre bloggerne jeg følger ved å være en godt voksen, stilmessig konservativ dame som er mer interessert i bøker og blomster enn interiør. Hun er hundre prosent anglofil, og med forkjærlighet for Bloomsbury og Sissinghurst. Dessuten skriver hun lange innlegg. Liker det. Så laaaaaangt fra Twitter som du kan komme.

Vandrende begonia

...er en velbrukt frase i familien - pappas betegnelse på gamle damer som titter nysgjerrig ut av vinduet, halvveis skjult av sine mange potter med røde og rosa begoniaer.

I dag er et kanskje ikke så mange damer av denne typen igjen. Har dessuten følelsen av at orkideen er i ferd med å bli vår tids begonia. Får i hvertfall ikke orkideer til å passe inn hjemme hos meg selv. Har bare vært ett sted der de fungerte, og da fordi det var mange av dem samlet i en gruppe - noen med blomster, noen uten. Var langt mer spennende enn denne evindelige enslige orkideen man ser overalt.

Slår heller et slag for nettopp begoniaen. Det tette, mørkegrønne bladverket er forholdsvis kraftig, en spennende kontrast til de ultrafeminine, små blomstene.

Fant nylig en variant med takkete, hvite kronblader. Vakkert.